PUDSJA
TEMPELET
Når man kommer til tempelet, ringer man i en bjelle før man trer inn i tempelet, for å varsle gudene om at man kommer og den troende blir minnet om å innstille seg på tilbedelse. Når man kommer inn i tempelet hilser man til guddommen ved å sette håndflatene sammen over hodet, og legge seg heløt ned på gulvet foran statuen av guden.
Etter dette begynner tilbedelsen (pudsja). Dette består av sanger, bønner og skriftslesninger. Mange får hjelp av prestene til dette ettersom de ikke kan det hellige språket til hinduene, sanskrit. Det er vanlig å ofre til gudene i forrm av små gaver, som blomster, røkelse eller mat. Når man gir offergaver, må man holde offergaven med alle fingrene på høyre hånd. De fem fingrene representerer våre fem sanser og de fem ulike sidene ved menneskenes personlighet.
Når en tilber guden svinger man en tent lampe eller tente lys i sirkel foran gudestatuen. Dette symboliserer at alt i tilværelsen går i sirkel, for eksempel at mennesker og dyr blir gjenfødt i en evig sirkel.
Et stykke kamfer tennes, og dette er et symbol på mennesket. Fordunstingen fra kamferet symboliserer ønskene og begjæret til menneskene, og de må bort for at det indre selvet skal kunne frigjøres.
Når prestene har ofret maten fra tilbederne til gudene, kan tilbederne dele måltidet med gudene, noe som gir et nært fellesskap med gudene. Dette kalles prashad.
Til slutt stenkes det vann fra noe som kalles en kalash. Dette er kalvkuleformet skål som inneholder en kokosnøtt, grønne blader og vann. Skålen symboliserer verden, kokosnøtten og bladene står for livet i verden og vannet for renhet.
Tilbedelsen i tempelet er en individuell tilbedelse. Man kan komme når man vil og velge hvilke elementer i tilbedelsen man skal bruke. Mange er regelmessig i templet, og særlig når de har spesielle behov, som i forbindelse med sykdom, barnløshet eller arbeidsløshet.
HJEMMET
Tilbedelsen i hjemmet består av de samme elementene som i tempelet, bortsett fra de delene hvor en prest må utføre ritualene. Noen hinduer har et eget rom hvor de tilber gudene sine, men de fleste bruker bare ne del av et annet rom, som for eksempel kjøkkenet, stuen eller soverommet. Her har de et husalter, hvor de kan tilbe guden sin. På husalteret er det en statue av den guddommen de tilber, men de som ikke har råd til en statue kan i stede for statuen ha en plakat eller et bilde. Man er også avhengige av å ha en bjelle, lysestaker og skåler for vann og ofringer. Det er kvinnene som har ansvaret for pudsja i hjemmet, og ritualet tar ca. 20 min. Pudsja er det første som gjøres om morgenen, og barna er ofte til stede for å lære og se hva som skjer under tilbedelsen. Husalteret er eksta viktig for dem som ikke har veldig lang vei til nærmeste tempel.
søndag 18. oktober 2009
festivalgreiene
http://srm.net/hinduism/ (til det om yoga)
Divali
Divali er en viktig festival i både hinduismen, buddhismen, sikhismen og jainismen, og er en offisiell ferie i India. Tilhengerne av disse religionene feirer Divali som en lysfestival. De tenner på veker i krukker med olje, for å markere seieren til det gode over det onde i et individ.
I hinduismen over mange deler av India og Nepal, markerer festivalen hjemkomsten til Rama etter 14 års eksil i skogen, og hans seier over Ravana. Ifølge legenden, ønsket folket i Ayodhya (hovedstaden i landet hans) ham velkommen med en belysning av rader (avali) men tente lamper (dipa). Derfor har høytiden fått navnet dipawali. I Sør-India markerer festivalen seieren for Krishna over Narakasura.
I India og Nepal regnes Divali som en nasjonal festival, og det estetiske aspektet ved festivalen ”is enjoyed” av de fleste indere og nepalske uavhengig av tro. På Diwalidagen kler mange seg i nye klær og deler god mat og søtsaker med hverandre.
I den hinuistiske kalenderen er de fem dagene med Divali konsentrert rindt dagen hvor der er nymånen som ender måneden Ashwin og begynner måneden Kartika, som begynner den 13 dagen i den mørke halvdelen av Ashwin og ender den andre dagen i den lyse halvdelen av Kartika.
Divali er kjent som ”lysets festival”, og dens mest betydelige åndelige mening er ”bevisstheten om det indre lys”. I hinduismen er det en filosofi om at det er noe utenfor den fysiske kroppen og sinnet som er ren, uendelig og evig kalt Atman. Divali er feiringen av dette indre lyset, særlig det at det skal lyse over alt mørke (skal fjerne alle hindringer og fordrive all uvitenhet), vekke individet til ens sanne natur. Med realiseringen av Atman kommer universiell medfølelse, kjærlighet og bevissthet om enhet av alle tingg (høyere kunnskap). Dette bringer Ananda (indre glede eller fred).
Divali feires gjennom festlig fyrverkeri, lys, blomster, deling av søtsaker og tilbeding. Selve historien om hvorfor man feirer Divali er forskjellig fra religion til religion, men grunnlaget er det samme; å fryde seg i det indre lys (Atman) eller den underliggende realiteten av alle ting (Brahman).
Diwali er fordelt på fem dager;
1. Vasu Baras; (baras = tolvte, vasu = ku)denne dagen tilber de kuer og kalver.
2. Dhanatrayodashi/ Dhan teras; (Dhan = rikdom, trayodashi = den trettende dagen). Denne dagen faller på den 13. Dagen av den andre halvdelen av lyse måneden. Dette er en god dag for hadel av utstyr og gull. Denne dagen er også en feiring over guden Dhanvantri.
3. Naraka Chaturdashi: Chaturdashi er den fjortende dagen da demon Narakasura ble drept av guden Krishna. Dette symboliserer seieren for det gode over det onde, og lys over mørket. I Sør-India er dette er dette en dag hvor de feirer. De står opp kl. to om morgenen for å ta et duftende oljebad og ta på seg nye klær. De tenner små lamper rundt i hele huset og tegner forseggjorte ”kolams/rangolis” utenfor hjemmene deres. De utfører en spesiell Puja med ofringer til Krishna og Vishnu, han som frigjorde verden fra demonen Narakasura på denne dagen. Det sies at hvis man tar et bad før soloppgang, mens stjernene fortsatt er synlige på himmelen, tilsvarer det å ta et bad i den hellige Ganges. After the puja, children burst firecrackers heralding the defeat of the demon. Siden dette er en gledens dag, har mange forseggjorte frokoster og lunsjer, hvor de tilbringer tid med venner og familie.
4. Lakshmi Puja: markerer den viktigste dagen i Divali i Nord-India. Hinduistiske hjem tilber Lakshmi, gudinnen for rikdom, og Ganesh, guden for lykkelige begynnelser. Deretter tenner de lamper over gater og hus for å ta imot velstand og velvære.
5. Bali Pratipada og Govardihan Puja. I Nord-India er denne dagen feiret som Govardhan Puja (også kalt Annakut), hvor de feirer dagen hvor Krishna (Vishnu) beseiret guden Ibdra. I Maharashtra, Tamil Nadu og Karnataka feires det som Bali-Pratipada eller Bali Padyami. Her markerer dagen seieren til Vishnu i sin dvergeform over demonkongen Bali. I Maharashtra er det kalt Padava eller Nava Diwas, som betyr ”ny dag”. Menn gir gaver til sine koner på denne dagen, og det blir feiret som den første dagen av Vikram Samvat kalenderen.
6. Bhaiduj: Denne dagen møtes brødre og søstre for å uttrykke sin kjærlighet og hengivenhet for hverandre.
http://en.wikipedia.org/wiki/Diwali
Divali
Divali er en viktig festival i både hinduismen, buddhismen, sikhismen og jainismen, og er en offisiell ferie i India. Tilhengerne av disse religionene feirer Divali som en lysfestival. De tenner på veker i krukker med olje, for å markere seieren til det gode over det onde i et individ.
I hinduismen over mange deler av India og Nepal, markerer festivalen hjemkomsten til Rama etter 14 års eksil i skogen, og hans seier over Ravana. Ifølge legenden, ønsket folket i Ayodhya (hovedstaden i landet hans) ham velkommen med en belysning av rader (avali) men tente lamper (dipa). Derfor har høytiden fått navnet dipawali. I Sør-India markerer festivalen seieren for Krishna over Narakasura.
I India og Nepal regnes Divali som en nasjonal festival, og det estetiske aspektet ved festivalen ”is enjoyed” av de fleste indere og nepalske uavhengig av tro. På Diwalidagen kler mange seg i nye klær og deler god mat og søtsaker med hverandre.
I den hinuistiske kalenderen er de fem dagene med Divali konsentrert rindt dagen hvor der er nymånen som ender måneden Ashwin og begynner måneden Kartika, som begynner den 13 dagen i den mørke halvdelen av Ashwin og ender den andre dagen i den lyse halvdelen av Kartika.
Divali er kjent som ”lysets festival”, og dens mest betydelige åndelige mening er ”bevisstheten om det indre lys”. I hinduismen er det en filosofi om at det er noe utenfor den fysiske kroppen og sinnet som er ren, uendelig og evig kalt Atman. Divali er feiringen av dette indre lyset, særlig det at det skal lyse over alt mørke (skal fjerne alle hindringer og fordrive all uvitenhet), vekke individet til ens sanne natur. Med realiseringen av Atman kommer universiell medfølelse, kjærlighet og bevissthet om enhet av alle tingg (høyere kunnskap). Dette bringer Ananda (indre glede eller fred).
Divali feires gjennom festlig fyrverkeri, lys, blomster, deling av søtsaker og tilbeding. Selve historien om hvorfor man feirer Divali er forskjellig fra religion til religion, men grunnlaget er det samme; å fryde seg i det indre lys (Atman) eller den underliggende realiteten av alle ting (Brahman).
Diwali er fordelt på fem dager;
1. Vasu Baras; (baras = tolvte, vasu = ku)denne dagen tilber de kuer og kalver.
2. Dhanatrayodashi/ Dhan teras; (Dhan = rikdom, trayodashi = den trettende dagen). Denne dagen faller på den 13. Dagen av den andre halvdelen av lyse måneden. Dette er en god dag for hadel av utstyr og gull. Denne dagen er også en feiring over guden Dhanvantri.
3. Naraka Chaturdashi: Chaturdashi er den fjortende dagen da demon Narakasura ble drept av guden Krishna. Dette symboliserer seieren for det gode over det onde, og lys over mørket. I Sør-India er dette er dette en dag hvor de feirer. De står opp kl. to om morgenen for å ta et duftende oljebad og ta på seg nye klær. De tenner små lamper rundt i hele huset og tegner forseggjorte ”kolams/rangolis” utenfor hjemmene deres. De utfører en spesiell Puja med ofringer til Krishna og Vishnu, han som frigjorde verden fra demonen Narakasura på denne dagen. Det sies at hvis man tar et bad før soloppgang, mens stjernene fortsatt er synlige på himmelen, tilsvarer det å ta et bad i den hellige Ganges. After the puja, children burst firecrackers heralding the defeat of the demon. Siden dette er en gledens dag, har mange forseggjorte frokoster og lunsjer, hvor de tilbringer tid med venner og familie.
4. Lakshmi Puja: markerer den viktigste dagen i Divali i Nord-India. Hinduistiske hjem tilber Lakshmi, gudinnen for rikdom, og Ganesh, guden for lykkelige begynnelser. Deretter tenner de lamper over gater og hus for å ta imot velstand og velvære.
5. Bali Pratipada og Govardihan Puja. I Nord-India er denne dagen feiret som Govardhan Puja (også kalt Annakut), hvor de feirer dagen hvor Krishna (Vishnu) beseiret guden Ibdra. I Maharashtra, Tamil Nadu og Karnataka feires det som Bali-Pratipada eller Bali Padyami. Her markerer dagen seieren til Vishnu i sin dvergeform over demonkongen Bali. I Maharashtra er det kalt Padava eller Nava Diwas, som betyr ”ny dag”. Menn gir gaver til sine koner på denne dagen, og det blir feiret som den første dagen av Vikram Samvat kalenderen.
6. Bhaiduj: Denne dagen møtes brødre og søstre for å uttrykke sin kjærlighet og hengivenhet for hverandre.
http://en.wikipedia.org/wiki/Diwali
onsdag 14. oktober 2009
PUDSJA
http://isammeverden.cappelendamm.no/c326807/artikkel/vis.html?tid=470706 (film)
Siden hinduismen er den eldste verdensreligionen som man kjenner til, er synet på kvinnen varierende. Kvinnen hadde ofte høy religiøs utdannelse og ledet ulike offerhandlinger. Seinere ble det mannen som tok over de religiøse oppgavene utenfor hjemmet. Kvinnen skal i ekteskapet adlyde mannen når det gjelder viktige avgjørelser. Men det er kvinnen som har ansvaret for å utføre pudsja i hjemmet. Pudsja er ofring og dette gjør hinduene i hjemmene. Det er også kvinnen som har ansvaret for den religiøse oppdragelsen av barna i hjemmet. Kvinnen har i seinere tid fått styrket sin stilling innenfor hinduismen. Flere har fått høye utdannelser som er nesten på linje med menn, og de har ledende stillinger i statlig og privat virksomhet.
Når de skal gjøre en hellige handlinger krever hinduismen ulike former for renselse. Når pudsja skal utføres i hjemmet, må kvinnen først dusje og ta på seg rene klær. Hinduene må alltid vaske seg på hendene før de rører ved noe hellig.
Pudsja hjemme og i templet
Pudsja betyr «det å tilbe». Hjemme har hinduene et eget sted i huset der
de gjør pudsja. Der står det gudebilder eller gudestatuer. Pudsja vil si at
gudene eller gudinnene inviteres som gjester. De får ofte små gaver, og
slike gaver kaller de offer. Det kan være blomster, røkelse eller mat. I de
fleste familier har kvinnene ansvar for pudsja. Det tar omkring 20
minutter. Pudsja er det første som blir gjort om morgenen. Barna er ofte
med og ser hva som skjer. Slik lærer de tidlig om sin egen religion.
Hinduer tilber gudene og gudinnene også i templet.
Lysfesten divali er den største av høytidene i hinduismen. Den blir
feiret av hinduer over hele verden. I forbindelse med høytidene gjør
hinduene pudsja hjemme eller i templet. De spiser også god mat og
søtsaker, og de gir hverandre kort og gaver. Ofte er det både musikk og dans.
http://www.seeto.no/gem/servlet/getGemObject?id=7396
Kult i tempel og hjem
I de gamle vedaene var det detaljerte regler for hvordan gudene skulle tilbes, og i hovedsak følges disse reglene den dag i dag. Ritualene er gjerne mer fullstendige i de store templene og enklere i hjemmene.
Før en pudsja skal hinduen være rituelt ren, og i alle fall ikke møte opp i tempelet i uren tilstand, det vil blant annet si under menstruasjon eller i forbindelse med fødsel og død i familien.
Tilbedelsen skjer foran et gudebilde. Det kan være en statue, som i templene, eller et bilde trykt på papir, som i mange fattige hjem. Det første som skjer, er at de troende hilser guden ved at de ærbødig hever hendene foran seg og legge håndflatene sammen. En bramin leser de rituelle tekstene på sanskrit, mens musikere spiller, synger eller trommer. Neste stadium er at gudebildet skal vaskes. Guden blir overhelt melk, olje og andre fine væsker og til slutt viet vann. Så blir den kledd i nye klær. Guden tilbys mat ved at skåler med ris holdes opp foran statuen. Senere spiser prestene og tempeltjeneren denne maten. Etter måltidet svinger presten oljelamper eller kandelabre med kamfer foran guden til ære for den.
Pudsja i hjemmet
Felles gudstjeneste i tempelet er ikke viktigere enn pudsjaen som utføres i hjemmet. Det er det samme ritualet i hjemmet som i tempelet. Hjemme har noen avsatt et eget rom, men de fleste har et lite alter i et hjørne der de stiller opp ett eller flere gudebilder. De setter fram vann, røykelse og mat og pynter med blomster. Noen utfører en pudsja flere ganger daglig, andre en spesiell dag i uken. I de fleste indiske hjem er det kvinnene som har hovedansvaret, selv om de andre deltar ved større høytider.
Det finnes hinduer som tar avstand fra bruken av bilder. De mener at bare åndelig umodne mennesker trenger konkrete bilder for å vende oppmerksomheten mot det guddommelige.
Hensikten med pudsja
Fra gammelt av var ritene nødvendige for å opprettholde verdensordningen, det vil si for å unngå nød og katastrofer. Mange hinduer har i dag et liknende syn på pudsjaen. Hvis pudsjaen er riktig utført, er gudene tilfredse. Hvis ikke, blir gudene misfornøyde og straffer menneskene. Det finnes hinduer som legger skylden for Indias store problemer på mangelfullt utført pudsja.
Noen hinduer bruker pudsjaen for å be om tjenester fra gudene, og noen lover å utføre en pudsja dersom gudene oppfyller ønskene deres. Det viktigste for hinduene er likevel tilbedelsen. Pudsjaen gjøres for å vise gudene ære. Ritualet likner på den oppmerksomheten en viser en gjest som kommer på besøk, særlig en gjest som står høyt på samfunnsstigen.
se mer på side 61 i læreboka.
Vidjayadasjami
Dokke av Ravana blir brend på eit bål.
Foto: Shakti
Dassjera eller vidjayadasjami er ei hinduistisk høgtid feira over heile India, og i Nepal, der han er ei av dei største høgtidene. Vidjayadasjami blir feira på den tiande dagen i den lyse halvdelen av månadeen asjvin, som stort sett finn stad i oktober, og er siste dagen i navaratrihøgtida. Feiringa har ulike forklaringar avhengig av region og kultur, men har ofte med det gode sin siger over det vonde.
Feiringa av vidjayadasjami kan innebera tilbeding av morgudinner som Durga, leiketøysutstillingar eller å tenna eit bål der einn brenn ei dokke av den vonde demonen Ravana. Høgtida blir også rekna som ein lukkebringande dag for å byrja med noko nytt.
http://nn.wikipedia.org/wiki/Vidjayadasjami (norsk)
torsdag 1. oktober 2009
Hovedstaden i India er New Delhi. Andre store byer i India er Mumbai (Bombay), Kolkata (Calcutta) og Chennai (Madras).
Hellig by:
Varanasi (også kjent som Benares, Banaras, Kashi og Kasi) er en hinduistisk hellig by ved bredden av Ganges River i nord indiske delstaten Uttar Pradesh. Det moderne navnet Varanasi er avledet fra de to sideelvene til Ganga Varuna og Asi på hvis bredder byen står. Bare 12 km fra Varanasi er Sarnath, en viktig buddhistisk hellig sted. Varanasi har en unik kultur, ganske forskjellig fra andre steder i regionen, og det er en av de store kulturelle sentra i Nord-India. Varanasi er stedet for den hellige alter i Herrens Kasi Viswanatha (en form for Lord Shiva) og er en av de aktet 12 Jyotirlingas av Herren. Sammen med sin posisjonelle fordel av å være på bredden av den hellige elven Ganges, dette har gitt Varanasi en plass i teten av den hinduistiske religionen. Varanasi er betraktet som den mest hellige sted for alle hinduer, uavhengig av trosretning. Hinduer har lenge trodd at bade i Ganges eller dør i den hellige byen Varanasi omgår reinkarnasjon og dermed gir en permanent plass i Swarg (Heaven). Denne troen som har oppmuntret til etableringen av utallige nærheten geriatriske hjem og også til disposisjon for halv-brente lik i elven. Denne siste praksisen fortsetter å forårsake stor skade på elva økologi, men departementet for vannressurser har endelig tatt opp restaureringen av Ganga ved å utestenge kremering på byens fjellkjeder (fjellkjeder er bredden av en hellig elv, gikk å lette bading) .
http://www.sacred-destinations.com/india/varanasi.htm
Ayodhya Mal:Lang-hi, er en by i delstaten Uttar Pradesh i India med rundt 100 000 innbyggere. Byen har en lang historie og skal være fødestedet til Rama, den mytiske helten i det indiske nasjonaleposet Ramayana.
Babri Masjid moskeen før den ble revet
Byen ligger 555 km øst for Delhi, og regnes som en av de seks helligste byene i India. Byen var den største og flotteste i vedisk tid, og var da et viktig religiøst sentrum for hinduer.
Ayodhya har nylig vært senter for en langvarig og viktig politisk strid. Det hindunasjonalistiske partiet BJP agiterte for å rive en moské fra 1600-tallet, Babri Masjid, fordi de mente den var bygd over et eldre tempel til minne om Rama. I 1992 ble moskeen revet av en gruppe ekstreme hinduer, og oppføring av et tempel til ære for Rama på tomta er påbegynt. http://www.nytid.no/print.php?id=1308
http://no.wikipedia.org/wiki/Ayodhya
Mathura, by i India, NV for Agra, ca. 330 000 innb. Samferdselssentrum, viktig valfartssted for hinduene (Krishnas antatte fødested). Mange templer. Het til 1948 Muttra.
Hellig by ettersom Krishna skal ha blitt født her.
Hellig by:
Varanasi (også kjent som Benares, Banaras, Kashi og Kasi) er en hinduistisk hellig by ved bredden av Ganges River i nord indiske delstaten Uttar Pradesh. Det moderne navnet Varanasi er avledet fra de to sideelvene til Ganga Varuna og Asi på hvis bredder byen står. Bare 12 km fra Varanasi er Sarnath, en viktig buddhistisk hellig sted. Varanasi har en unik kultur, ganske forskjellig fra andre steder i regionen, og det er en av de store kulturelle sentra i Nord-India. Varanasi er stedet for den hellige alter i Herrens Kasi Viswanatha (en form for Lord Shiva) og er en av de aktet 12 Jyotirlingas av Herren. Sammen med sin posisjonelle fordel av å være på bredden av den hellige elven Ganges, dette har gitt Varanasi en plass i teten av den hinduistiske religionen. Varanasi er betraktet som den mest hellige sted for alle hinduer, uavhengig av trosretning. Hinduer har lenge trodd at bade i Ganges eller dør i den hellige byen Varanasi omgår reinkarnasjon og dermed gir en permanent plass i Swarg (Heaven). Denne troen som har oppmuntret til etableringen av utallige nærheten geriatriske hjem og også til disposisjon for halv-brente lik i elven. Denne siste praksisen fortsetter å forårsake stor skade på elva økologi, men departementet for vannressurser har endelig tatt opp restaureringen av Ganga ved å utestenge kremering på byens fjellkjeder (fjellkjeder er bredden av en hellig elv, gikk å lette bading) .
http://www.sacred-destinations.com/india/varanasi.htm
Ayodhya Mal:Lang-hi, er en by i delstaten Uttar Pradesh i India med rundt 100 000 innbyggere. Byen har en lang historie og skal være fødestedet til Rama, den mytiske helten i det indiske nasjonaleposet Ramayana.
Babri Masjid moskeen før den ble revet
Byen ligger 555 km øst for Delhi, og regnes som en av de seks helligste byene i India. Byen var den største og flotteste i vedisk tid, og var da et viktig religiøst sentrum for hinduer.
Ayodhya har nylig vært senter for en langvarig og viktig politisk strid. Det hindunasjonalistiske partiet BJP agiterte for å rive en moské fra 1600-tallet, Babri Masjid, fordi de mente den var bygd over et eldre tempel til minne om Rama. I 1992 ble moskeen revet av en gruppe ekstreme hinduer, og oppføring av et tempel til ære for Rama på tomta er påbegynt. http://www.nytid.no/print.php?id=1308
http://no.wikipedia.org/wiki/Ayodhya
Mathura, by i India, NV for Agra, ca. 330 000 innb. Samferdselssentrum, viktig valfartssted for hinduene (Krishnas antatte fødested). Mange templer. Het til 1948 Muttra.
Hellig by ettersom Krishna skal ha blitt født her.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
